Skuespillerkunsten

Fagbok Universitetsforlaget 2015, 350 s.

Hvordan skapes roller og karakterer i tv-drama, på film eller teater? Hva trenger en skuespiller å vite for å kunne stå der framme? Og er dette det samme i dag som det alltid har vært?

Denne fagboka er den første samlede introduksjon til skuespillerkunsten noensinne. Her møter vi sjamaner fra steinalderen, talere fra antikken, gjøglere fra renessansen, filmstjerner fra mellomkrigstiden, performancekunstnere fra syttitallet og realitydeltakere fra vår egen tid. Alt i et forsøk på å finne ut hva slags fag dette er og hvilken kunstform skuespill utgjør.

«Skuespillerkunsten» guider leseren gjennom skuespillerkunstens historie og metoder, tradisjoner og innovatører. Boka definerer de viktigste former, skoler og disipliner innenfor faget, og viser skuespillerkunstens berøring med andre fagfelt, som retorikk, psykologi og antropologi.

For bestilling av boka, se Universitetsforlagets side.

For artikler skrevet i forarbeidsfasen til boka, sjekk artikkelliste.

Ole Johan Skjelbred i Norsk Shakespeare og teatertidsskrift nr. 2 2015
«Stene skriver inspirert, innsiktsfullt og sobert. Han byr på interessante filosofiske og sosiologiske betraktninger. Felt som billedkunst, psykologi og politikk kobles opp mot skuespilleren og teateret. (..) Stene evner å trekke linjer gjennom historien. Det er en stor kvalitet ved Skuespillerkunsten, at forfatteren peker på og forklarer sammenhenger, som for eksempel mellom Artaud og Grotowski.»

Kai Johnsen i Morgenbladet nr. 14, 10.04.2015
«En ny teaterhistorie ser filosofisk på skuespilleryrket, og ender som en svært engasjert fremstilling av skuespillerkunstens ulike forgreninger inn i vår tid. (..) Stene åpner opp et spennende landskap hvor det er blitt mye mer krevende, og svært interessant, å være både skuespillerstudent, skuespiller, regissør og publikum.»

 Chris Erichsen i Scenekunst.no 06.05.2015
«På sitt beste synliggjør han, fra kapittel til kapittel, en historisk utvikling, uten å ty til tungvinte og mekaniske akademiske inndelinger av typen ”Samfunnsforhold”, ”Økonomi” osv. I stedet har han klart å integrere det skuespillermessige i språket slik at det, nettopp, blir synlig og satt i en større sammenheng. Da kjennes det trygt å hengi seg til Øystein Stenes samvittighetsfulle vandring gjennom skuespillerkunstens historie.»