Spillefilm 72 min. Regi, co-produksjon og manus (sammen med Linda Gabrielsen)

Spillefilm 2011, 72 min. Regi, co-produksjon og manus (med
Linda Gabrielsen)

Veronica og Cecilie treffer hverandre på nettet. De inngår en dødspakt og drar ut på Veronicas familiehytte i havgapet med et videokamera for å dokumentere sine siste dager. Når gutta fra nabohytta dukker opp, avsløres det at de har vidt forskjellige behov og mål. Filmen er jentenes egne opptak.

Hovedkarakterene spilles av Viktoria Winge og Julia Schacht, bikarakterer av Kim Falck-Jørgensen, Knut Joner, Kristoffer Joner og Ane Dahl Torp. Filmen hadde premiere 28. juli 2011 i 30-talls norske kinoer, og ble produsert og distribuert av Feil Film og Europafilm. Filmens tematikk vakte en del debatt i forkant av premiere, men debatten ble naturlig nok brått avsluttet etter hendelsene 22 juli, bare et par dager før premieren. Se for øvrig kronikker, intervjuer og videre referanser i Aftenposten og Psykologforeningens tidsskrift. Filmen hadde internasjonal premiere på Filmfest Hamburg i august 2012.

Jan Zahl i Stavanger Aftenblad 28.07.2011
”Stene har lukkast i å skapa eit nyansert bilete av dei to unge, godt spela av Viktoria Winge og Julia Schacht, og deira ulike motiv for å villa gå til eit så drastisk skritt. Stene har også lukkast i å laga ein film som held igjen, som litt etter litt opnar opp og avslører nye moment, og som dermed fungerer godt som film, som historieforteljing. Terningkast 5.”

Eirik Frisvold Hanssen i Montages 05.08.2011
Bambieffekten er i norsk sammenheng noe så sjeldent som en genuint karakter- og skuespillerdrevet spillefilm. Kameraet er en sentral del av handlingen, men det er først og fremst gjennom Winges og Schachts presise og komplekse skuespillerinnsatser at filmen lykkes i å vise for tilskuerne den ofte umulige oppgaven som ligger i å iscenesette seg selv og samtidig forholde seg til verden rundt oss.”

Steffen Moestrup i Le Mond Diplomatique 06.2011
”Med intelligent bruk av found footage-genren skildrer Bambieffekten på overbevisende vis to unge kvinders rejse mod døden. Døden er alltid ensom. Selvmord likeså. Man står alene med handlingen, uvisheden og frygten. Livet har man sagt farvel, og selv om døden er tænkt som et velgørende perspektiv i et liv, der ikke længere behager, kommer den lammende frygt altid til sidst. Derfor giver det mening, at to unge kvinder chatter sammen på nettet og beslutter, at de skal hjælpe hinanden gennom selvmordet og filme vejen mod det endelige. En dødspagt indgået online”

Øyvor Dalan Vik i Dagens næringsliv 28.07.2011
”Samspillet er stort sett svært godt, den absurde situasjonen det er å skulle gjøre hvedagslige ting som å handle, spise og sove mens man venter på det avtalte tidspunkt på avslutningen. Dynamikken dem imellom og hele dødspakten som sådan settes dessuten på prøve da tre unge menn som kjenner Veronica dukker opp på nabohytta og som seg hør og bør inviterer til fest.”

Mikael Godø i Dagbladet 28.07.2011
”Det er krevende å bevare realismen når formen er såpass tydelig. En stor bør legges på skuespillernes skuldrer, som må være såpass gode at vi ikke tenker ”øvelse”. Winge og Schacht tar utfordringen, de blottstiller seg og resultatet er relativt overbevisende. Det hjelper også at Stene og Linda Gabrielsens manus byr på flere overraskelser både for oss og jentene når det gjelder deres respektive motiver for å inngå en selvmordspakt.”

Einar Guldvog Staalesen i «Mørkets opplevelser» NRK P2 29.12.2012
«Den har ung appell, den er dristig, den tør å omgåes farlige prosesser: Det dreier seg om en selvmordspakt. Bare få av årets filmskapere har laget noe fordi de har noe vesentlig å formidle.»